Til PROSAM førsteside

 
   

[ Førstesiden ][ Om Prosam ][ Rapportene ][ Aktuelt ][ Nyhetsbrev ][ Publikasjoner ]

RAPPORTER
RAPPORT NR 185
TRAFIKKREGISTRERINGER I OSLO OG AKERSHUS 2009

RAPPORT NR 184
Metode for å evaluere effekter av fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken

RAPPORT NR 183
SYKKELTELLINGER I OSLO OG AKERSHUS 2009

RAPPORT NR 182
Samferdselsdata for Oslo og Akershus 2008

RAPPORT NR 180
Fremkommelighet for trikk og buss i Oslo og Akershus 2009

RAPPORT NR 179
Vurdering av Cube Voyager som alternativ til EMMA

RAPPORT NR 178
Holdningsundersøkelse om bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus 1989-2009

RAPPORT NR 177
Sammenligning av modellresultater fra Emma/Fredrik og RTM23+ i konkrete utredningscase.

RAPPORT NR 176
TRAFIKK I KOLLEKTIVFELT. Kapasitet og avvikling. Elbilens rolle.

RAPPORT NR 175
Forprosjekt om influensområder til kollektivtransportens innfartsparkeringer

RAPPORT NR 174
Bygrensetellingen 2008 Bil- og kollektivtellinger 21. oktober 2008

RAPPORT NR 173
Fremkommelighet for buss og trikk i Oslo og Akershus 2008

RAPPORT NR 172
Trafikkregistreringer i Oslo og Akershus 2008

RAPPORT NR 171
SYKKELTELLINGER I OSLO OG AKERSHUS 2008

RAPPORT NR 170
Visualisering av modellresultater, Forbedret kartpresentasjon av modelldata med Emme 3 og ArcGIS

RAPPORT NR 169
Skolereiser i RTM23+ og Fredrik

RAPPORT NR 168
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus.


RAPPORT NR 167
Turproduksjonstall for arealekstensive handelskonsepter

RAPPORT NR 166
RTM23+. Regional modell for Oslo-området

RAPPORT NR 165
Fremkommelighetsundersøkelser for bil i Oslo og Akershus 2007 og 2008

RAPPORT NR 164
Reisevaner for ansatte i CIENS-bedriftene før og etter samlokalisering i Forskningsparken

RAPPORT NR 163
Trafikkregistreringer i Oslo og Akershus 2007

RAPPORT NR 162
BYGRENSETELLINGEN 2006
Bil- og kollektivtellinger 24. oktober 2006

RAPPORT NR 161
Fremkommelighet for buss og trikk i Oslo og Akershus 2007

RAPPORT NR 160
SYKKELTELLINGER I OSLO 2007

RAPPORT NR 159
Telleplan for sykkeltellinger 2008-2009 Oslo og Akershus

RAPPORT NR 158
Holdningsundersøkelse om bomringen i Oslo 1989-2007

RAPPORT NR 157
Bruk av ATP-modellen i kollektivplanlegging: Busslinje 20 og 21 i Oslo

RAPPORT NR 156
Samferdselsdata for Oslo og Akershus 2006

RAPPORT NR 155
Evaluering av T-baneringen i Oslo. Før- og etterundersøkelser i områdene Storo, Nydalen, Sinsen og Carl Berner

RAPPORT NR 154
Effekter av høystandard holdeplasser

RAPPORT NR 153
Bruk av ATP-modellen til vurdering av busstrase og holdeplassmønster

RAPPORT NR 152
Reisevaner i Oslo og Akershus

RAPPORT NR 151
Kollektivtrafikantenes byttemønster i Oslo og Akershus

RAPPORT NR 150
Fremkommelighet for trikk og buss

RAPPORT NR 149
Etablering av RTM for Oslo og omegn (RTM23+). Sammenstilling av resultater fra Fredrik, PRVU01 og RTM23+.

RAPPORT NR 148
Uttak av data fra SIS

RAPPORT NR 147
Evaluering av Frem 2005

RAPPORT NR 146
Fremkommelighetsundersøkelser for bil i Oslo og Akershus i 2005 og 2006.

RAPPORT NR 145
Sykkeltellinger i Oslo 2006

RAPPORT NR 144
Testing og implementering av nye volume/delay-funksjoner i EMMA/Fredrik

RAPPORT NR 143
Samferdselsdata for Oslo og Akershus 2005

RAPPORT NR 142
Arbeidsplasser og bosatte i Oslo og Akershus 2003 OG 2025

RAPPORT NR 141
Trafikkregistreringer i Oslo og Akershus 2005

RAPPORT NR 140
Inndata til FREDRIK - Oppdatering fra reisevanseundersøkelser 2001

RAPPORT NR 139
Holdningsundersøkelse for bomringen 1989-2006

RAPPORT NR 138
Før- og etterundersøkelser av kollektivtiltak - metodeveileder

RAPPORT NR 137
Turproduksjon for boliger i Oslo og Akershus.

RAPPORT NR 136
Telleplan 2006 - 2009

RAPPORT NR 135
Omlegging av fylkeskryssende busstraseer i Oslo sentrum. Før- og etterundersøkelser

RAPPORT NR 134
Bruk av ATP-modellen i kollektivplanlegging. Busslinje 21 i Oslo

RAPPORT NR 133
Holdningsundersøkelse for bomringen 1989-2005

RAPPORT NR 132
T-bane til Nydalen-Storo. Før- og etterundersøkelser.

RAPPORT NR 131
Samferdselsdata for Oslo og Akershus 2004

RAPPORT NR 130
Trafikkundersøkelser i Oslo og Akershus 2004

RAPPORT NR 129
Utforming av kollektivknutepunkt og byttesteder

RAPPORT NR 128
Bygrensetellingen 2004 - bil- og kollektivtellinger 19.oktober 2004

RAPPORT NR 127
Fremkommelighet for trikk og buss i Oslo og Akershus i 2005 - Kartpresentasjon

RAPPORT NR 126
Fremkommelighet for trikk og buss i Oslo og Akershus - registreringsdata fra SIS og Regbase

RAPPORT NR 125
Fremkommelighetsundersøkelser for bil i Oslo og Akershus 2003 og 2004

RAPPORT NR 124
Fakta om kollektivtransport i Oslo og Akershus

RAPPORT NR 123
Markedsandeler for kollektivtrafikken i Oslo 2002

RAPPORT NR 121
Turproduksjonstall for dagligvarebutikker

RAPPORT NR 120
Holdningsundersøkelse for bomringen og Oslopakke 2 1989-2004

RAPPORT NR 119
Samferdselsdata for Oslo og Akershus 2003

RAPPORT NR 118
Trafikkundersøkelser i Akershus 2001 - 2002 - 2003

RAPPORT NR 117
Samferdselsdata for Oslo og Akershus 2002

RAPPORT NR 116
Reisematriser for det sentrale østlandsområdet - basert på RVU og tellinger 2001

RAPPORT NR 115
Trafikkundersøkelser i Oslo 2000 - 2002

RAPPORT NR 114
Bytte mellom kollektive transportmidler i Oslo og Akershus

RAPPORT NR 113
Nye volum/delay-funksjoner til bruk i transportmodeller

RAPPORT NR 112
Metode for nyttekostnadsanalyser av knutepunkter og stasjoner

RAPPORT NR 111
Sykkeltellinger i Oslo 2003

RAPPORT NR 110
Telleplan sykkeltellinger i Oslo og Akershus 2005-2009

RAPPORT NR 109
Holdningsundersøkelse for bompengeringen og Oslopakke 2 1989-2003

RAPPORT NR 108
Bygrensetellingen 2002

RAPPORT NR 107
SPOT i Kvadraturen- Før/etterundersøkelse

RAPPORT NR 106
Fremkommelighet for buss og trikk i Oslo og Akershus 2002/03

RAPPORT NR 105
Fremkommelighet for buss og trikk i Oslo 2002-03

RAPPORT NR 104
Kollektivtilbudet i Osloregionen - Trafikantenes verdsetting av tid

RAPPORT NR 103
Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøpesentre

RAPPORT NR 102
Fremkommelighetsregistrering regionbusser Oslo og Akershus 2002/03

RAPPORT NR 101
Framkommelighetsundersøkelser for bil i Oslo og Akershus 2000, 2001 og 2002

RAPPORT NR 100
Reisevaner i Oslo og Akershus

RAPPORT NR 99
Samferdselsdata for Oslo og Akershus 2001

RAPPORT NR 98
Forprosjekt Bruk av GPS i fremkommelighetsmålinger for bil.

RAPPORT NR 97
Sykkeltellinger I Oslo 2002.

RAPPORT NR 96
Holdningsundersøkelse om bompengeringen Oslopakke 2, 1989 - 2002

RAPPORT NR 95
Reisevaneundersøkelse Rikshospitalet, før og etter flytting

RAPPORT NR 94
Markedsandeler for kollektivtrafikken i Oslo

RAPPORT NR 93
Plan for trafikktellinger i Oslo 2002 - 2005

RAPPORT NR 92
Utnyttelse av styrings- og overvåkningssystemer -Test av datakvalitet fra ulike detektorer

RAPPORT NR 91
Holdningsundersøkelse for bomringen og Oslopakke 2 1989-2001

RAPPORT NR 90
Samferdselsdata for Oslo/Akershus

RAPPORT NR 89
Sykkeltelinger i Oslo 2001

RAPPORT NR 87
Utnyttelse av styrings- og overvåkningssystemer

RAPPORT NR 86
Bygrensetellingen 2000

RAPPORT NR 85
Grunnlag for nye volum/hastighets-funksjoner til transportmodellen for Oslo og Akershus

RAPPORT NR 84
Framkommelighetsundersøkelser for bil i Oslo og Akershus 1998, 1999 og 2000

RAPPORT NR 83
Analyse av framkommelighetsregistreringer på veier i Oslo og Akershus 1990 -1999

RAPPORT NR 82
Bompengeringen - holdningsundersøkelse 1989-2000

RAPPORT NR 81
Sykkeltellinger i Oslo 1999 OG 2000

RAPPORT NR 80
Brukerundersøkelse Prosam

RAPPORT NR 79
Arbeidsplasser og bosatte Oslo og Akershus 2015

RAPPORT NR 78
Sporing av kollektivtrafikken ved hjelp av GPS. BRUKERVEILEDNING

RAPPORT NR 77
Fredrik for Trips

RAPPORT NR 76
Samferdselsdata for Oslo/Akershus

RAPPORT NR 75
Telling av fotgjengere

RAPPORT NR 73
Fremkommelighetsundersøkelser for bil i Oslo og Akershus 1997, 1998 og 1999

RAPPORT NR 72
Trafikkundersøkelse i Oslo 1998 og 1999, trafikkutvikling for kjøretøy i Oslo 1995-1999

RAPPORT NR 71
Sammenstilling av temarapporter

RAPPORT NR 70
Endringer i reisevaner til/fra hovedflyplass ved flytting fra Fornebu til Gardermoen. Etterundersøkelse og sammenstilling transport

RAPPORT NR 69
Bygrensetellingen 1998, Bil- og kollektivtellinger 20. oktober 1998

RAPPORT NR 68
Brukerbeskrivelse KOMODE med tilhørende programvare

RAPPORT NR 67
Bompengeringen - holdningsundersøkelse 1989-1999

RAPPORT NR 66
Bilbeleggstellinger 1999

RAPPORT NR 65
Elevplassdata i Oslo og Akershus 1997

RAPPORT NR 64
Telling av fotgjengere

RAPPORT NR 63
Trafikktall 1998 Riksveger Fylkesveger Akershus

RAPPORT NR 61
Forundersøkelse transport i forbindelse med ny hovedflyplass

RAPPORT NR 60
Forundersøkelse Transport i forbindelse med ny hovedflyplass Gardermoen

RAPPORT NR 59
Bompengeringen - holdningsundersøkelse 1989-1998

RAPPORT NR 58
Busstreikundersøkelsen - analyse av resultater

RAPPORT NR 57
Trafikkundersøkelse i Oslo 1997, trafikkutvikling for kjøretøy i Oslo 1995-1997

RAPPORT NR 56
Markedsandeler - særlig rushtrafikken

RAPPORT NR 55
Fremkommeligheten i Oslo og Akershus.

RAPPORT NR 54
Sykkeltellinger i Oslo 1994 - 1997

RAPPORT NR 53
Plan for trafikktellinger i Oslo 1998 - 2001

RAPPORT NR 52
Bompengeringen – holdningsundersøkelse 1989-1997

RAPPORT NR 51
Trafikkundersøkelse i Oslo 1996; Trafikkutvikling for kjøretøy i Oslo 1966-1996

RAPPORT NR 50
Bygrensetellingen høsten 1996. Kollektivttrafikk

RAPPORT NR 48
Transportmodeller og nytte/kostnadsmetodikk

RAPPORT NR 47
Bompengeringen - holdningsundersøkelse 1989-1996

RAPPORT NR 46
Fremkommelighetsund. for bil i Oslo og Akershus 1994, 95 og 96

RAPPORT NR 45
PARIMO; Forbedret håndtering av kollektivtrafikk

RAPPORT NR 32
FREDRIK II Transportanalyseverktøy for Oslo og Akershus

 
 

  PROSAM rapport nr: 155 Utgivelse: 2007   
Navn Evaluering av T-baneringen i Oslo. Før- og etterundersøkelser i områdene Storo, Nydalen, Sinsen og Carl Berner
   
Utgiver UTGIVER:
Oslo kommune
Samferdselsetaten
Postboks 6703 Etterstad
0609 OSLO


KONSULENT:
Asplan Viak AS.
   
Sammendrag
Evalueringen av T-baneringen er gjennomført for å avdekke endringer i reisevaner og holdninger til kollektivtilbudet. Undersøkelsen er i hovedsak basert på intervju av bosatte, ansatte og kjøpesenterkunder.
   
Last ned rapporten pdf   

  (Rapport 155   er lastet ned  599 ganger )
Mer om rapporten SAMMENDRAG
Sterk økning av andelen kollektivreiser
Kollektivtrafikken har i perioden 2003-2007 tatt en stigende andel av personreisene i Storo- Nydalen, både blant bosatte, arbeidstakere og senterkunder, og det i hovedsak på bekostning av bilbruken. Samlet for de tre gruppene har kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser på virkedagene økt fra 28 til 45 prosent. Den største endringen ble registrert blant arbeidstakere i reiser til og fra jobb, der kollektivandelen nær doblet seg fra 35 til 61 prosent. For bosattes reiser med utgangspunkt i egen bolig gikk kollektivandelen av motoriserte reiser opp fra 30 til 38 prosent, og for senterkundene fra 15 til 28 prosent. Sett i forhold til en ren trendutvikling, dvs en situasjon uten T-banen, genererer ansatte, bosatte og senterkunder i Storo-Nydalen 11.000 flere kollektivreiser daglig som følge av økte kollektivandeler. Avviket fra en trendutvikling representerer en avlastning av veinettet tilsvarende ca 10.000 daglige bilturer. Da er studentenes reiser til og fra studiestedet ikke medregnet. Med en høy kollektivandel på 85 prosent står BI-studentene for ca 11.000 kollektivreiser til og fra området, det vil si samme antall som de øvrige gruppene til sammen. Også i influensområdet til Sinsen stasjon økte kollektivandelen av motoriserte reiser betydelig blant de bosatte, fra 38 til 47 prosent i perioden 2005-07. Rundt knutepunktet Carl Berners plass holdt kollektivandelen seg stabilt høy på 51 prosent. Sett i forhold til en ren trendutvikling, utføres i 2007 ca 2.100 flere kollektivreiser daglig i området Sinsen-Carl Berner (bare bosatte). Økt tilfredshet
I studieområdene var det i utgangspunktet en lav tilfredshet med kollektivtilbudet blant de bosatte, godt under gjennomsnittet for Oslo. I Storo-Nydalen økte andelen som var ganske eller svært fornøyd fra 39 til 74 prosent (2003-07), og på Sinsen-Carl Berner ble det registrert en tilsvarende økning fra 59 til 70 prosent (2005-07). I begge områdene er befolkningen i 2007 mer fornøyd enn gjennomsnittet for Oslo. Også blant ansatte i Storo- Nydalen var en større andel blitt fornøyd med kollektivtilbudet (økning fra 42 til 65 prosent). Mål og forventninger Vedtaket om utbygging av T-baneringen var basert på målsettinger om et bedre transportsystem i Oslo-området, byutvikling og reduserte miljøproblemer fra transport. Vi kan fastslå at målene for tiltaket er oppnådd. Oslo har fått et bedre transportsystem, med hyppige og raske forbindeleser til områder som tidligere lå litt i utkanten av kollektivsystemet. Tilbudet har gitt økte valgmuligheter og nye omstigningsmønstre, og brukerne er blitt langt mer fornøyd med kollektivtilbudet. Arealtransformasjonen i Nydalen startet flere år før T-baneringen var påtenkt, men det er rimelig å anta T-banen har vært en sterk drivkraft og katalysator for videre byutvikling fra den dagen utbyggingsvedtaket ble fattet. Utviklingen i Nydalen har vært sammenfallende med en økonomisk vekstperiode, med en tilsvarende stor privat investeringsvilje. Det er rimelig å anta at vedtaket om T-banen var en gavepakke for de som fattet vedtak om å flytte Handelshøyskolen BIs avdelinger på Ekeberg og i Sandvika til Gullhaug i Nydalen. I ettertid kan en se at byutviklingen har overgått det en kunne forvente i en optimistisk T-bane-KU midt på 1990-tallet.
Med etableringen av BI er tyngdepunktet i området definert på nytt, og markedsgrunnlaget for T-banen anslagsvis doblet. Nydalen har 8.400 påstigende passasjerer daglig og er med det den sjette mest trafikkerte stasjonen i T-banenettet. Storo stasjon har hatt en utvikling i samsvar med optimistiske prognoser, på tross av at utviklingsområdet ”Grefsen stasjonsby” er forsinket. Sinsen stasjon er i 2007 ennå noe uforløst, men planlagt boligutbygging tilsier betydelig økt trafikk de neste årene. Bilen har vært taperen i transportmarkedet, med synkende markedsandeler blant de tre gruppene som omfattes av undersøkelsene i Storo-Nydalen, dels også blant bosatte på Sinsen. Overføring av reiser til kollektivsystemet og i noen grad også til gangturer, betyr rundt 10.000 færre daglige bilturer generert i Storo-Nydalen, med lavere utslipp og miljøkostnader som konsekvens. Vi kan slå fast at T-banens betydning for miljø og trafikksikkerhet var undervurdert i KU-fasen.
   
Rapportens tilknyttning
til andre Prosam
rapporter:
Førundersøkelsen i 2003 og mellomundersøkelsen i 2005 dokumentert i egne rapporter, sistnevnte som PROSAM-rapport nr 132
 
   ---------------------------------------------------------------------------------------
  Evt vedlegg til denne rapporten:
 

 
     Webmaster